THE 2002 RINGVE RENAISSANCE MEGASALAD

(This is a translation of a 2002 article about the salad in Norwegian, see here for the original article in Norwegian: http://www.edimentals.com/blog/?p=5668)
The renaissance garden at the Ringve Botanical Garden in Trondheim was designed around a formal square garden divided into quarters, a common way to lay out gardens in the Renaissance period! This is a historic herb garden showing vegetables, medicinal and spice plants and ornamental plants that were grown in Trondheim in the 17th century. There are about 120 different plant species in this garden. In 1994, it was 300 years since Norway’s first gardening book, Horticultura was published.  It was written by Christian Gartner, who was Trondheim’s first town gardener. It was in connection with the publication of the jubilee edition of this book that the renaissance garden at Ringve was established.

On the occasion of the reopening of the Renaissance Garden on 19 June 2002, Stephen Barstow from Bergstua Herb Garden in Malvik put together a renaissance salad specially composed for the occasion, solely from edible plants growing in the garden. In total, 80 different plants were used from the garden. This was also done to show the diversity of edible plants (and especially perennials) that can be grown in Trøndelag (an area mid-Norway). Barstow holds the unofficial world record in diversity salads from 2001 with 363 ingredients (see http://www.edimentals.com/blog/?p=206 and the Guinness rejection letter: http://www.edimentals.com/blog/?p=462)!
See also my 2006 renaissance salad made at the Trondheim Food Festival : http://www.edimentals.com/blog/?p=14325

In the following list, all the plants used in the salad mentioned and the location in the garden can be found on the map on the last page (from the numbers in front of each plant). In addition to the use in cooking (plant parts used for food are highlighted), other uses are also mentioned for each plant. Most plants were also used medicinally. We note that not every plant used in the salad was necessarily used in the Renaissance period as salad plants, but all have been used as salad plants somewhere in the world.

Inspiration (a salad from the Middle Ages):

”The Good Huswifes Jewell, Thomas Dawson, 1596

Take your hearbes and picke them very fine into faire water, and picke your flowers by themselves, and wash them all cleane, and swing them in a strainer, and when you put them into a dish, mingle them with Cowcumbers or Lemmans payred and sliced, and scrape Suger, and put into vineger and Oyle, and throw the flowers on the top of the Sallet, and of every sorte of the aforesaid thinges, and garnish the dish about with the foresaide thinges, and hard Egges boyled and laid about the dish and upon the Sallet. ”

The salad dressing contained sunflower oil, vinegar and garlic!

!(103) Achillea millefolium (Ryllik): Ungblad; Øl smaks-tilsetning; Te-erstatning under krigen. Viltvoksende i Trøndelag.

(57) Acorus calamus (Kalmusrot): Rot som grønnsak og kandidisert; Krydder (aromatisk); ung stilk og blad.

(84)= Allium ascalonicum (Sjalottløk): Hele planten (grønnsak og salatplante)

(73) Allium cepa var. viviparum (Luftløk): Hele planten (grønnsak og salatplante)

(43) Allium fistulosum (Pipeløk):: Hele planten (grønnsak og salatplante)

(81) Allium sativum (Hvitløk): Hele planten (grønnsak og salatplante). Brukt i salatdressing.

(101) Allium schoenoprasum (Gressløk): Hele planten (grønnsak og salatplante). Blomstene brukes til pynt.

(94) Althea officinalis (Legestokkrose) : Blad og blomst (grønnsak og salatplante); “Marshmallows” stammer fra innkokt saft av røttene til legestokkrose

(115) Anchusa officinalis (Oksetunge): Blad og ungskudd (kokt)

(29) Anethum graveolens (Dill): Blad, blomsterstand og frø. Velkjent krydderplante. Te. Dill-olje brukes i matindustri.  Kryddelikør.

(28) Angelica archangelica ssp. archangelica (Fjellkvann): Skrelt bladstilker. Kan også syltes med sukker og sitron eller sammen med rabarbra. Rot (kokt). Olje brukt i matindustri. Frø som krydder i Chartreuse (Likør). Vossakvann tidligere dyrket I Norge (mildere smak). Viltvoksende i Trøndelag.

(72) Apium graveolens var. dulce (Selleri): Stilk og blad. Frø brukes som krydder. Vanlig grønnsak som er lett å dyrke i Trøndelag.

(66) Armoracia rusticana (Pepperrot): Rot og unge blad. Frø. Pepperrotsaus er oftest brukt med fiskeretter. Kan finnes forvillet i Trøndelag.

(117) Artemisia abrotanum (Abrodd): Ung skudd brukt som krydder i  kaker, salat osv.

(70) Artemisia dracunculus (Fransk Estragon): Blad. Krydder. Ingrediens i estragoneddik, bearnaisesaus, tartarsaus og hollandaisesaus.

(90) Asparagus officinalis (Asparges): Ung skudd.

(93) Atriplex hortensis (Hagemelde) : Blad. Brukes rå eller kokt. Fargeplante – blå (fra frø).

(33) Barbarea vulgaris (Vinterkarse): Blad. Brukes rå eller kokt. Vanlig forvillet plante  i Trøndelag.

(13) Bellis perennis (Tusenfryd): Blad og blomst.. Rå eller kokt.

(116) Beta vulgaris var. cicla (Mangold): Blad og stilk.

(77) Borago officinalis (Agurkurt): Blad og blomst. Krydder i drikker. Blomst i isbiter. Urte-te. Fargeplante – blå (fra blomstene).

(89) Brassica nigra (Svart sennep): Frø, blad, blomsterskudd. Frøspirer. Salat. Krydder.

(30) Brassica oleracea var. ascephela (Grønnkål): Blad, blomsterskudd. Brukes rå eller kokt.

(122) Brassica oleracea var. sabauda (Savoykål): Blad. Brukes rå eller kokt.

(32) Calendula officinalis (Ringblomst) : Ung Blad, Blomster. Brukes i salat. Tørket blomst i kaker. Gul fargestoff (saffron erstatning). Urte-te (blomst).

(51) Campanula latifolia (Storklokke): Ung skudd om våren (rå eller kokt). Blomster i salat.

(119) Carum carvi (Karve): Bladrosetter (om våren, brukt i Norge til Karvekålsuppe) og frø (krydder i Akevitt, i brødbakst, i surkål osv.). Vanlig viltvoksende i nærheten av dyrkamark og ved kysten i Trøndelag. NB! Forsiktig – giftige forvekslings arter finnes!

(111) Chamomilla recutita (Kamomille) : Blad.  Te-plante. Krydder. Olje brukt i parfymeri. Gul fargestoff.

(39) Chrysanthemum balsamita (Balsam) : Blad og blomst. Rå i salat. Urte-te (tørket blad). Brukt før i øl (før humle).

(14) Cichorium intybus (Sikkori): Blad og blomst. Rå eller kokt. Røtter brukt som kaffe-erstatning.

(120) Dianthus barbatus (Busknellik) : Blomstene. I salat, fruktsalat, i kaker og saft.

(67) Filipendula ulmaria (Mjødurt): Ungblad, blomst og rot. I Urte-te, salat, fruktsalat. Tidligere brukt i øl og mjød. Prøv blomster som smakstilsetning i syltetøy og supper.

(109) Foeniculum vulgare (Fennikel): Blad, stilk, blomster – rå eller kokt. Frøene er aromatisk og brukes i sauser, fiskeretter, i kaker osv.; Frø kan også spires og brukes i salat. Rot –  som grønnsak; Urte-te (blad eller frø). Fennikel olje (fra frøene) brukes i matindustri, parfymeri, tannpasta osv.; Fargeplante – brun og gul.

(2) Helianthus annuus (Solsikke): Frø – brukes i frokostblandinger, i brødbakst, i solsikkesmør (laget som Peanøttsmør). Solsikkeolje kan kjøpes i Norge (er med i vår salatdressing). Frøspirer er god i salat. Unge blomsterknopper brukes som grønnsak (som med artiskokk). Kaffeerstatning. Solsikkeolje har flere industrielle anvendelser. Fiberplante (feks. et slags papir). Fargeplante – gul.

(88) Helianthus tuberosus (Jordskokk): Knollene rå eller kokt. Kaffeerstatning. Jordkokker var mer vanlig dyrket enn potet i Trondheim før 1750. Biomass plante brukt i alkohol produksjon.

(1) Humulus lupulus (Humle): Mest kjent som krydder i øl (tørket hunn blomster). Men, det er få som er klar over at ungskuddene kan brukes om våren som en grønnsak (et slags asparges). Vi har sett humleskudd på marked i Italia. Urte-te fra blad og blomstene. Røttene har også vært brukt som grønnsak. Fargeplante – brun; Humleolje (fra blomstene) i parfymeri. Fiberplante (ligner hamp, men ikke så sterk), har også vært brukt til å lage en brun papir.

(15) Hyssopus officinalis (Isop): Blad og ungskudd – rå eller som krydder i varm mat. Blomster – rå i salat. Isopolje brukes i parfyme- og mat-industrier. Brukes i pot-pourri.

(92) Inula helenium : Blad – kokt blad var brukt av Romerne. Røttene skal også være spiselig. Et olje kan frembringes av roten (aromatisk). Blå fargestoff (rot).

(18) Lavandula angustifolia (Lavendel): Blad og blomster – i små mengder i salat, supper osv. Urte-te (blomst); Blomstene kan også brukes i iskrem, syltetøy osv. Lavendelolje som smakstilsetning i matindustri, i parfymeindustri (i Eau de Cologne og såper). I pot-pourri.

(110)Levisticum officinale (Løpstikke): Ungblad og stilk – rå eller kokt. Frø – i salat eller kokt mat. Rot – Kokt grønnsak. Olje fra røttene brukes i matindustrien og parfymeri.

(78) Malva alcea (Rosekattost) : Blad – rå eller kokt. Blomst – i salat.  Frø – rå.; Fiberplante. Fargeplante – gul og grønn.

(86) Malva sylvestris (Apotekerkattost) : Blad – rå eller kokt.Umodne frø og blomstene er god i salat. Te-erstatning. Fiberplante. Fargeplante – gul og grønn.

(38) Melilotus officinalis (Legesteinkløver) : Ungskudd – kokt som asparges; Fersk blad og blomst – rå eller kokt. Røttene brukt som grønnsak av Kalmuk folket i Mongolia.  

(98) Melissa officinalis (Sitronmelisse) : Blad – rå eller kokt. Urte-te. Er brukt i likørene Chartreuse og Benedictine.

(47) Mentha aquatica (Vassmynte): Viltvoksende mynte. Blad – i salat, kokt mat, bakverk og dessert. Urte-te.

(55) Mentha piperita (Peppermynte): Blad – i salat, kokt mat, bakverk og dessert. Myntesaus til bl.a. nypoteter. Urte-te.

(54) Mentha spicata (Grønnmynte/ Engelskmynte) : Blad – i salat, kokt mat, bakverk og dessert (feks. fruktsalat). Myntesaus til bl.a. nypoteter. Urte-te.

(49) Mentha spicata var. crispa (Krusmynte): Blad – i salat, kokt mat, bakverk og dessert (feks. fruktsalat). Myntesaus til bl.a. nypoteter. Urte-te.

(26) Meum atamanticum (Bjørnerot): Blad – i salat og i diverse varme retter. Røtter – kokt.

(87) Myrrhis odorata (Spansk Kjørvel): Blad og rot – rå eller kokt. I supper, stuinger, i kokevann til kål; I frukt som rabarbra for å nøytralisere syren.  Unge frø – rå (lakris smak spesielt likt av barn).

(97) Origanum vulgare (Kung eller Bergmynte): Viltvoksende nær Trondheim. Blad og blomster – rå eller kokt. Urtete. Kjent krydder i retter fra Middelhavet (feks. Pizza).

(76) Papaver somniferum (Opiumvalmue): Frø - rå eller kokt. I brødbakst, kaker osv.

(46) Petroselinum hortense var. foliosum (Persille) – Blad – rå eller kokt. Urtete. Persilleolje (fra blad) brukes av matindustrien som smaktilsetning og i parfymeindustri (for menn).

(37) Peucadanum ostruthium (Mesterot): Blad – kokt.

(82) Phaseolus vulgaris (Hagebønner) : Tørket eller umodne frø og frøkapsler som grønnsak eller i salat. Bønnespirer. Kaffeerstatning (fra frø). Unge blad – rå eller kokt.

(121) Plantago lanceolata (Smalkjempe) : Unge blad – rå eller kokt. Frø – kokt eller på brødbakst (som valmuefrø).

(31) Plantago major (Groblad) :  Unge blad – rå eller kokt. Frø – kokt eller på brødbakst (som valmuefrø).  Te erstatning.

(114) Polygonum bistorta (Ormrot) : Blad – spinat vekst. I England er dette en viktig ingrediens i Easter Ledge Pudding, en tradisjonell vår-rett. Frø – rå eller kokt; Røtter – rå eller kokt.

(10) Primula elatior (Hagenøkleblom) : Unge blad – rå eller kokt.

(65) Rheum officinale (Legerabarbra) : Stilk – rå eller kokt.

(16) Rosmarinus officinalis (Rosmarin) : Unge blad, skudd of blomst – rå eller kokt i supper, stuinger, bakverk. Urtete. Tørket blad i hårrens. Rosmarinolje brukes i parfymeri, såper osv. Insens. Gul-grønn fargeplante.

(75) Rumex acetosa (Engsyre) Blad – rå og kokt; Rot – kokt; Frø – som melerstatning.

!Ruta graveolens (Vinrute): Blad – bruk bare litt; Fargeplante – rød; Olje – parfymeri.

(17) Salvia officinalis (Salvie) : Blad – rå eller kokt. Urtete. Salvieolje i iskrem, kaker osv.; I tannpasta og parfymeri

(107) Sanguisorba minor (Pimpernell) : Unge blad og blomsterskudd – rå eller kokt; Te erstatning.

(105) Sanguisorba officinalis (Legeblodtopp) : Unge blad og blomsterskudd – rå eller kokt; Te erstatning.

(22) Satureja hortensis (Sommer Sar): Blad. Rå og kokt.

(36) Scorzonera hispanica (Skorsonerot /Svartrot): Rot,  Ung Blad, Blomsterknopper og blomster. Rå og kokt. Kaffeerstatning (Rot).  

(48) Sedum roseum (Rosenrot): Ung blad og skudd -  Rå og kokt. Blad kan brukes til å lage et slags surkål. Stilk (brukes som Asparges). Rot rå og kokt (var fermentert først av Indianere i Nord Amerika).

(91) Sinapis alba (Hvit Sennep): Blad – rå og kokt. Frø – spirt; krydder (sennep).

Succisa pratensis : Ungskudd – rå i salat.

!(64) Symphytum officinale (Valurt): Ungblad – rå og kokt.

!(24) Tanacetum vulgare (Reinfann): Bruk bare små mengder blad.

!(106) Tanacetum vulgare var. crispum (Krus Reinfann): Bruk bare små mengder blad.

(108) Thymus vulgaris (Timian) : Blad og blomst. Krydder. Rå og kokt. Urte-te.

(56) Tropaeolum x cultorum (Vanlig blomkarse) : Blad, blomst, ung frøkapsel, frø. Rå. Frø brukes som pepper erstatning. En olje kan gjenvinnes fra frø og brukes i malingsprodukter.

(40) Valeriana officinalis (Legevendelrot) : Blad, Rot. En olje fra blad og rot brukes i iskrem og andre produkter. Urte-te (bruk ikke ofte).

(23)Valerianella locusta (Vårsalat) : Blad og blomst. Rå.

(118) Vicia faba (Bondebønne) : Ung og moden frø (grønnsak eller rå). Ung blad – kokt.

(7)Viola odorata (Marsfiol) : Ung blad og blomsterknopp – rå eller kokt. Blomster: rå. Urte-te. Olje fra blomstene og blad brukt i parfymeri.

! These plants can be poisonous when used in large amounts!


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


2 × = fourteen

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>