{"id":14320,"date":"2017-10-06T13:24:42","date_gmt":"2017-10-06T11:24:42","guid":{"rendered":"http:\/\/www.edimentals.com\/blog\/?p=14320"},"modified":"2017-10-06T14:32:43","modified_gmt":"2017-10-06T12:32:43","slug":"the-2002-ringve-renaissance-megasalad","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.edimentals.com\/blog\/?p=14320","title":{"rendered":"THE 2002 RINGVE RENAISSANCE MEGASALAD"},"content":{"rendered":"

(This is a translation of a 2002 article about the salad in Norwegian, see here for the original article in Norwegian: http:\/\/www.edimentals.com\/blog\/?p=5668)<\/strong><\/em>
\nThe renaissance garden at the Ringve Botanical Garden in Trondheim was designed around a formal square garden divided into quarters, a common way to lay out gardens in the Renaissance period! This is a historic herb garden showing vegetables, medicinal and spice plants and ornamental plants that were grown in Trondheim in the 17th century. There are about 120 different plant species in this garden. In 1994, it was 300 years since Norway’s first gardening book, Horticultura was published. \u00a0It was written by Christian Gartner, who was Trondheim’s first town gardener. It was in connection with the publication of the jubilee edition of this book that the renaissance garden at Ringve was established.<\/strong><\/em><\/p>\n

On the occasion of the reopening of the Renaissance Garden on 19 June 2002, Stephen Barstow from Bergstua Herb Garden in Malvik put together a renaissance salad specially composed for the occasion, solely from edible plants growing in the garden. In total, 80 different plants were used from the garden. This was also done to show the diversity of edible plants (and especially perennials) that can be grown in Tr\u00f8ndelag (an area mid-Norway). Barstow holds the unofficial world record in diversity salads from 2001 with 363 ingredients (see http:\/\/www.edimentals.com\/blog\/?p=206<\/a>\u00a0and the Guinness rejection letter:\u00a0<\/em><\/span>http:\/\/www.edimentals.com\/blog\/?p=462<\/a><\/em><\/strong>)!
\nSee also my 2006 renaissance salad made at the Trondheim Food Festival :\u00a0http:\/\/www.edimentals.com\/blog\/?p=14325<\/a><\/em><\/span><\/strong><\/p>\n

In the following list, all the plants used in the salad mentioned and the location in the garden can be found on the map on the last page (from the numbers in front of each plant). In addition to the use in cooking (plant parts used for food are highlighted), other uses are also mentioned for each plant. Most plants were also used medicinally. We note that not every plant used in the salad was necessarily used in the Renaissance period as salad plants, but all have been used as salad plants somewhere in the world.<\/em><\/span><\/strong><\/p>\n

Inspiration (a salad from the Middle Ages):<\/em><\/strong><\/p>\n

\u201dThe Good Huswifes Jewell<\/em>, Thomas Dawson, 1596<\/p>\n

Take your hearbes and picke them very fine into faire water, and picke your flowers by themselves, and wash them all cleane, and swing them in a strainer, and when you put them into a dish, mingle them with Cowcumbers or Lemmans payred and sliced, and scrape Suger, and put into vineger and Oyle, and throw the flowers on the top of the Sallet, and of every sorte of the aforesaid thinges, and garnish the dish about with the foresaide thinges, and hard Egges boyled and laid about the dish and upon the Sallet. \u201d<\/em><\/p>\n

The salad dressing contained sunflower oil, vinegar and garlic!<\/em><\/h2>\n

!<\/strong>(103)<\/strong> Achillea millefolium (Ryllik):<\/em> Ungblad<\/em>;<\/strong> \u00d8l smaks-tilsetning; Te-erstatning under krigen. Viltvoksende i Tr\u00f8ndelag.<\/p>\n

(57) <\/strong>Acorus calamus (Kalmusrot):<\/em> Rot som gr\u00f8nnsak og kandidisert; Krydder (aromatisk); ung stilk<\/em><\/strong> og blad.<\/p>\n

(84)= <\/strong>Allium ascalonicum (Sjalottl\u00f8k): Hele planten<\/strong><\/em> (gr\u00f8nnsak og salatplante)<\/p>\n

(73)<\/strong> Allium cepa var. viviparum (Luftl\u00f8k): Hele planten <\/strong><\/em>(gr\u00f8nnsak og salatplante)<\/p>\n

(43)<\/strong> Allium fistulosum (Pipel\u00f8k):<\/em>: Hele planten <\/em><\/strong>(gr\u00f8nnsak og salatplante)<\/p>\n

(81) <\/strong>Allium sativum (Hvitl\u00f8k):<\/em> Hele planten<\/em><\/strong> (gr\u00f8nnsak og salatplante). Brukt i salatdressing.<\/p>\n

(101)<\/strong> Allium schoenoprasum (Gressl\u00f8k): Hele planten <\/strong><\/em>(gr\u00f8nnsak og salatplante). Blomstene brukes til pynt.<\/p>\n

(94) <\/strong>Althea officinalis (Legestokkrose)<\/em> : Blad og blomst<\/em> <\/strong>(gr\u00f8nnsak og salatplante); \u201cMarshmallows\u201d stammer fra innkokt saft av r\u00f8ttene til legestokkrose<\/p>\n

(115) <\/strong>Anchusa officinalis (Oksetunge)<\/em>: Blad og ungskudd (kokt)<\/em><\/strong><\/p>\n

(29) <\/strong>Anethum graveolens (Dill)<\/em>: Blad,<\/em><\/strong> blomsterstand og fr\u00f8<\/em><\/strong>. Velkjent krydderplante. Te. Dill-olje brukes i matindustri.\u00a0 Kryddelik\u00f8r.<\/p>\n

(28)<\/strong> Angelica archangelica ssp. archangelica (Fjellkvann):<\/em> Skrelt bladstilker<\/em><\/strong>. Kan ogs\u00e5 syltes med sukker og sitron eller sammen med rabarbra. Rot (kokt). Olje brukt i matindustri. Fr\u00f8 som krydder i Chartreuse (Lik\u00f8r). Vossakvann tidligere dyrket I Norge (mildere smak). Viltvoksende i Tr\u00f8ndelag.<\/p>\n

(72) <\/strong>Apium graveolens var. dulce (Selleri): Stilk og blad<\/strong>. <\/em>Fr\u00f8 brukes som krydder. <\/em>Vanlig gr\u00f8nnsak som er lett \u00e5 dyrke i Tr\u00f8ndelag.<\/p>\n

(66) <\/strong>Armoracia rusticana (Pepperrot):<\/em> Rot og unge blad. <\/em><\/strong>Fr\u00f8. Pepperrotsaus er oftest brukt med fiskeretter. Kan finnes forvillet i Tr\u00f8ndelag.<\/p>\n

(117) <\/strong>Artemisia abrotanum (Abrodd): Ung skudd <\/strong><\/em>brukt som krydder i\u00a0 kaker, salat osv.<\/p>\n

(70) <\/strong>Artemisia dracunculus (Fransk Estragon): Blad. <\/strong><\/em>Krydder. Ingrediens i estragoneddik, bearnaisesaus, tartarsaus og hollandaisesaus.<\/p>\n

(90) <\/strong>Asparagus officinalis (Asparges):<\/em> Ung skudd.<\/em><\/strong><\/p>\n

(93) <\/strong>Atriplex hortensis (Hagemelde)<\/em> : Blad. <\/em><\/strong>Brukes r\u00e5 eller kokt. Fargeplante \u2013 bl\u00e5 (fra fr\u00f8).<\/p>\n

(33) <\/strong>Barbarea vulgaris (Vinterkarse): Blad. <\/strong><\/em>Brukes r\u00e5 eller kokt. Vanlig forvillet plante\u00a0 i Tr\u00f8ndelag.<\/p>\n

(13) <\/strong>Bellis perennis (Tusenfryd): Blad og blomst<\/strong>.. <\/em>R\u00e5 eller kokt.<\/p>\n

(116) <\/strong>Beta vulgaris var. cicla (Mangold): Blad og stilk. <\/strong><\/em><\/p>\n

(77) <\/strong>Borago officinalis (Agurkurt): Blad og blomst. <\/strong><\/em>Krydder i drikker. Blomst i isbiter. Urte-te. Fargeplante \u2013 bl\u00e5 (fra blomstene).<\/p>\n

(89) <\/strong>Brassica nigra (Svart sennep)<\/em>: Fr\u00f8, blad, blomsterskudd<\/em><\/strong>. Fr\u00f8spirer. Salat. Krydder.<\/p>\n

(30) <\/strong>Brassica oleracea var. ascephela (Gr\u00f8nnk\u00e5l): Blad, blomsterskudd. <\/strong><\/em>Brukes r\u00e5 eller kokt.<\/p>\n

(122) <\/strong>Brassica oleracea var. sabauda (Savoyk\u00e5l): Blad. <\/strong><\/em>Brukes r\u00e5 eller kokt.<\/p>\n

(32) <\/strong>Calendula officinalis (Ringblomst)<\/em> : Ung Blad, Blomster. <\/em><\/strong>Brukes i salat. T\u00f8rket blomst i kaker. Gul fargestoff (saffron erstatning). Urte-te (blomst).<\/p>\n

(51) <\/strong>Campanula latifolia (Storklokke):<\/em> Ung skudd <\/em><\/strong>om v\u00e5ren (r\u00e5 eller kokt). Blomster <\/em><\/strong>i salat.<\/p>\n

(119) <\/strong>Carum carvi (Karve): Bladrosetter <\/strong><\/em>(om v\u00e5ren, brukt i Norge til Karvek\u00e5lsuppe) og fr\u00f8<\/strong> (krydder i Akevitt, i br\u00f8dbakst, i surk\u00e5l osv.). Vanlig viltvoksende i n\u00e6rheten av dyrkamark og ved kysten i Tr\u00f8ndelag. NB! Forsiktig – giftige forvekslings arter finnes!<\/p>\n

(111)<\/strong> Chamomilla recutita (Kamomille) <\/em>: Blad. <\/em><\/strong>\u00a0Te-plante. Krydder. Olje brukt i parfymeri. Gul fargestoff.<\/p>\n

(39) <\/strong>Chrysanthemum balsamita (Balsam)<\/em> : Blad og blomst. <\/em><\/strong>R\u00e5 i salat. Urte-te (t\u00f8rket blad). Brukt f\u00f8r i \u00f8l (f\u00f8r humle).<\/p>\n

(14) <\/strong>Cichorium intybus (Sikkori): Blad og blomst. <\/strong><\/em>R\u00e5 eller kokt. R\u00f8tter <\/em><\/strong>brukt som kaffe-erstatning.<\/p>\n

(120) <\/strong>Dianthus barbatus (Busknellik)<\/em> : Blomstene. <\/em><\/strong>I salat, fruktsalat, i kaker og saft.<\/p>\n

(67) <\/strong>Filipendula ulmaria (Mj\u00f8durt): Ungblad, blomst og rot. <\/strong><\/em>I Urte-te, salat, fruktsalat. Tidligere brukt i \u00f8l og mj\u00f8d. Pr\u00f8v blomster som smakstilsetning i syltet\u00f8y og supper.<\/p>\n

(109) <\/strong>Foeniculum vulgare (Fennikel): Blad, stilk, blomster \u2013 <\/strong><\/em>r\u00e5 eller kokt. Fr\u00f8ene<\/em><\/strong> er aromatisk og brukes i sauser, fiskeretter, i kaker osv.; Fr\u00f8 kan ogs\u00e5 spires og brukes i salat. Rot – <\/em><\/strong>\u00a0som gr\u00f8nnsak; Urte-te (blad eller fr\u00f8). Fennikel olje (fra fr\u00f8ene) brukes i matindustri, parfymeri, tannpasta osv.; Fargeplante \u2013 brun og gul.<\/p>\n

(2)<\/strong> Helianthus annuus (Solsikke): Fr\u00f8 \u2013 <\/strong><\/em>brukes i frokostblandinger, i br\u00f8dbakst, i solsikkesm\u00f8r (laget som Pean\u00f8ttsm\u00f8r). Solsikkeolje kan kj\u00f8pes i Norge (er med i v\u00e5r salatdressing). Fr\u00f8spirer er god i salat. Unge blomsterknopper brukes som gr\u00f8nnsak (som med artiskokk). Kaffeerstatning. Solsikkeolje har flere industrielle anvendelser. Fiberplante (feks. et slags papir). Fargeplante \u2013 gul.<\/p>\n

(88)<\/strong> Helianthus tuberosus (Jordskokk): <\/em>Knollene r\u00e5 eller kokt. Kaffeerstatning. Jordkokker var mer vanlig dyrket enn potet i Trondheim f\u00f8r 1750. Biomass plante brukt i alkohol produksjon.<\/p>\n

(1)<\/strong> Humulus lupulus (Humle): <\/em>Mest kjent som krydder i \u00f8l (t\u00f8rket hunn blomster<\/em><\/strong>). Men, det er f\u00e5 som er klar over at ungskuddene kan brukes om v\u00e5ren som en gr\u00f8nnsak (et slags asparges). Vi har sett humleskudd p\u00e5 marked i Italia. Urte-te fra blad<\/strong><\/em> og blomstene. R\u00f8ttene<\/em><\/strong> har ogs\u00e5 v\u00e6rt brukt som gr\u00f8nnsak. Fargeplante \u2013 brun; Humleolje (fra blomstene) i parfymeri. Fiberplante (ligner hamp, men ikke s\u00e5 sterk), har ogs\u00e5 v\u00e6rt brukt til \u00e5 lage en brun papir.<\/p>\n

(15) <\/strong>Hyssopus officinalis (Isop): Blad og ungskudd \u2013 <\/strong><\/em>r\u00e5 eller som krydder i varm mat. Blomster \u2013 <\/em><\/strong>r\u00e5 i salat. Isopolje brukes i parfyme- og mat-industrier. Brukes i pot-pourri.<\/p>\n

(92) <\/strong>Inula helenium : Blad \u2013 <\/em><\/strong>kokt blad var brukt av Romerne. R\u00f8ttene<\/em><\/strong> skal ogs\u00e5 v\u00e6re spiselig. Et olje kan frembringes av roten (aromatisk). Bl\u00e5 fargestoff (rot).<\/p>\n

(18) <\/strong>Lavandula angustifolia (Lavendel): Blad og blomster \u2013 <\/strong><\/em>i sm\u00e5 mengder i salat, supper osv. Urte-te (blomst); Blomstene kan ogs\u00e5 brukes i iskrem, syltet\u00f8y osv. Lavendelolje som smakstilsetning i matindustri, i parfymeindustri (i Eau de Cologne og s\u00e5per). I pot-pourri.<\/p>\n

(110)<\/strong>Levisticum officinale (L\u00f8pstikke): Ungblad og stilk \u2013 <\/strong><\/em>r\u00e5 eller kokt. Fr\u00f8<\/em><\/strong> \u2013 i salat eller kokt mat. Rot \u2013 <\/em><\/strong>Kokt gr\u00f8nnsak. Olje fra r\u00f8ttene brukes i matindustrien og parfymeri.<\/p>\n

(78) <\/strong>Malva alcea (Rosekattost)<\/em> : Blad <\/em><\/strong>\u2013 r\u00e5 eller kokt. Blomst<\/em><\/strong> \u2013 i salat.\u00a0 Fr\u00f8 <\/em><\/strong>\u2013 r\u00e5.; Fiberplante. Fargeplante – gul og gr\u00f8nn.<\/p>\n

(86) <\/strong>Malva sylvestris (Apotekerkattost) <\/em>: Blad <\/em><\/strong>\u2013 r\u00e5 eller kokt.Umodne fr\u00f8<\/em><\/strong> og blomstene <\/em><\/strong>er god i salat. Te-erstatning. Fiberplante. Fargeplante – gul og gr\u00f8nn.<\/p>\n

(38) <\/strong>Melilotus officinalis (Legesteinkl\u00f8ver) <\/em>: Ungskudd <\/em><\/strong>\u2013 kokt som asparges; Fersk blad og blomst<\/em><\/strong> \u2013 r\u00e5 eller kokt. R\u00f8ttene <\/em><\/strong>brukt som gr\u00f8nnsak av Kalmuk folket i Mongolia. \u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

(98) <\/strong>Melissa officinalis (Sitronmelisse) : Blad<\/strong> <\/em>\u2013 r\u00e5 eller kokt. Urte-te. Er brukt i lik\u00f8rene Chartreuse og Benedictine.<\/p>\n

(47) <\/strong>Mentha aquatica (Vassmynte): <\/em>Viltvoksende mynte. Blad<\/em><\/strong> – i salat, kokt mat, bakverk og dessert. Urte-te.<\/p>\n

(55) <\/strong>Mentha piperita (Peppermynte): Blad<\/strong><\/em> – i salat, kokt mat, bakverk og dessert. Myntesaus til bl.a. nypoteter. Urte-te.<\/p>\n

(54) <\/strong>Mentha spicata (Gr\u00f8nnmynte\/ Engelskmynte) : Blad<\/strong><\/em> – i salat, kokt mat, bakverk og dessert (feks. fruktsalat). Myntesaus til bl.a. nypoteter. Urte-te.<\/p>\n

(49) <\/strong>Mentha spicata var. crispa (Krusmynte): Blad<\/strong><\/em> – i salat, kokt mat, bakverk og dessert (feks. fruktsalat). Myntesaus til bl.a. nypoteter. Urte-te.<\/p>\n

(26) <\/strong>Meum atamanticum (Bj\u00f8rnerot): Blad <\/strong><\/em>\u2013 i salat og i diverse varme retter. R\u00f8tter <\/em><\/strong>\u2013 kokt.<\/p>\n

(87) <\/strong>Myrrhis odorata (Spansk Kj\u00f8rvel): Blad og rot<\/strong><\/em> \u2013 r\u00e5 eller kokt. I supper, stuinger, i kokevann til k\u00e5l; I frukt som rabarbra for \u00e5 n\u00f8ytralisere syren.\u00a0 Unge fr\u00f8 \u2013 <\/em><\/strong>r\u00e5 (lakris smak spesielt likt av barn).<\/p>\n

(97) <\/strong>Origanum vulgare (Kung eller Bergmynte): <\/em>Viltvoksende n\u00e6r Trondheim. Blad og blomster <\/em><\/strong>\u2013 r\u00e5 eller kokt. Urtete. Kjent krydder i retter fra Middelhavet (feks. Pizza).<\/p>\n

(76)<\/strong> Papaver somniferum (Opiumvalmue): Fr\u00f8 <\/strong><\/em>– r\u00e5 eller kokt. I br\u00f8dbakst, kaker osv.<\/p>\n

(46) <\/strong>Petroselinum hortense var. foliosum (Persille) \u2013 Blad <\/strong><\/em>\u2013 r\u00e5 eller kokt. Urtete. Persilleolje (fra blad) brukes av matindustrien som smaktilsetning og i parfymeindustri (for menn).<\/p>\n

(37) <\/strong>Peucadanum ostruthium (Mesterot): Blad<\/strong> <\/em>\u2013 kokt.<\/p>\n

(82) <\/strong>Phaseolus vulgaris (Hageb\u00f8nner)<\/em> : T\u00f8rket eller umodne fr\u00f8 og fr\u00f8kapsler <\/em><\/strong>som gr\u00f8nnsak eller i salat. B\u00f8nnespirer. Kaffeerstatning (fra fr\u00f8). Unge blad <\/em><\/strong>\u2013 r\u00e5 eller kokt.<\/p>\n

(121) <\/strong>Plantago lanceolata (Smalkjempe)<\/em> : Unge blad <\/em><\/strong>\u2013 r\u00e5 eller kokt. Fr\u00f8 \u2013 <\/em><\/strong>kokt eller p\u00e5 br\u00f8dbakst (som valmuefr\u00f8).<\/p>\n

(31) <\/strong>Plantago major (Groblad) : \u00a0Unge blad <\/strong><\/em>\u2013 r\u00e5 eller kokt. Fr\u00f8 \u2013 <\/em><\/strong>kokt eller p\u00e5 br\u00f8dbakst (som valmuefr\u00f8).\u00a0 Te erstatning.<\/p>\n

(114) <\/strong>Polygonum bistorta (Ormrot)<\/em> : Blad <\/strong><\/em>\u2013 spinat vekst. I England er dette en viktig ingrediens i Easter Ledge Pudding, en tradisjonell v\u00e5r-rett. Fr\u00f8 <\/em><\/strong>\u2013 r\u00e5 eller kokt; R\u00f8tter <\/em><\/strong>\u2013 r\u00e5 eller kokt.<\/p>\n

(10) <\/strong>Primula elatior (Hagen\u00f8kleblom)<\/em> : Unge blad \u2013 <\/strong>r\u00e5 eller kokt.<\/p>\n

(65) <\/strong>Rheum officinale (Legerabarbra) <\/em>: Stilk <\/em><\/strong>\u2013 r\u00e5 eller kokt.<\/p>\n

(16) <\/strong>Rosmarinus officinalis (Rosmarin) <\/em>: Unge blad, skudd of blomst <\/em><\/strong>\u2013 r\u00e5 eller kokt i supper, stuinger, bakverk. Urtete. T\u00f8rket blad i h\u00e5rrens. Rosmarinolje brukes i parfymeri, s\u00e5per osv. Insens. Gul-gr\u00f8nn fargeplante.<\/p>\n

(75) <\/strong>Rumex acetosa (Engsyre) <\/em>:\u00a0 Blad \u2013<\/em><\/strong> r\u00e5 og kokt; Rot <\/em><\/strong>\u2013 kokt; Fr\u00f8 <\/em><\/strong>\u2013 som melerstatning.<\/p>\n

!<\/strong>Ruta graveolens (Vinrute): Blad<\/strong><\/em> \u2013 bruk bare litt; Fargeplante \u2013 r\u00f8d; Olje \u2013 parfymeri.<\/p>\n

(17)<\/strong> Salvia officinalis (Salvie)<\/em> : Blad – <\/em><\/strong>r\u00e5 eller kokt. Urtete. Salvieolje i iskrem, kaker osv.; I tannpasta og parfymeri<\/p>\n

(107) <\/strong>Sanguisorba minor (Pimpernell) : Unge blad og blomsterskudd <\/strong><\/em>\u2013 r\u00e5 eller kokt; Te erstatning.<\/p>\n

(105) <\/strong>Sanguisorba officinalis (Legeblodtopp) : Unge blad og blomsterskudd <\/strong><\/em>\u2013 r\u00e5 eller kokt; Te erstatning.<\/p>\n

(22) <\/strong>Satureja hortensis (Sommer Sar): Blad. <\/strong><\/em>R\u00e5 og kokt.<\/p>\n

(36) <\/strong>Scorzonera hispanica (Skorsonerot \/Svartrot):<\/em> Rot,\u00a0 Ung Blad, Blomsterknopper og blomster. <\/em><\/strong>R\u00e5 og kokt. Kaffeerstatning (Rot). \u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

(48) <\/strong>Sedum roseum (Rosenrot)<\/em>: Ung blad og skudd <\/em><\/strong>–\u00a0 R\u00e5 og kokt. Blad kan brukes til \u00e5 lage et slags surk\u00e5l. Stilk (brukes som Asparges). Rot <\/em><\/strong>r\u00e5 og kokt (var fermentert f\u00f8rst av Indianere i Nord Amerika).<\/p>\n

(91) <\/strong>Sinapis alba (Hvit Sennep)<\/em>: Blad \u2013<\/em><\/strong> r\u00e5 og kokt. Fr\u00f8<\/em><\/strong> \u2013 spirt; krydder (sennep).<\/p>\n

Succisa pratensis : Ungskudd \u2013 <\/strong>r\u00e5 i salat.<\/p>\n

!<\/strong>(64)<\/strong> Symphytum officinale (Valurt): Ungblad \u2013 <\/strong><\/em>r\u00e5 og kokt.<\/p>\n

!<\/strong>(24) <\/strong>Tanacetum vulgare (Reinfann): <\/em>Bruk bare sm\u00e5 mengder blad. <\/em><\/p>\n

!<\/strong>(106)<\/strong> Tanacetum vulgare var. crispum (Krus Reinfann): <\/em>Bruk bare sm\u00e5 mengder blad.<\/em><\/p>\n

(108) <\/strong>Thymus vulgaris (Timian) <\/em>: Blad og blomst. <\/em><\/strong>Krydder. R\u00e5 og kokt. Urte-te.<\/p>\n

(56) <\/strong>Tropaeolum x cultorum (Vanlig blomkarse)<\/em> : Blad, blomst, ung fr\u00f8kapsel, fr\u00f8. <\/em><\/strong>R\u00e5. Fr\u00f8 brukes som pepper erstatning. En olje kan gjenvinnes fra fr\u00f8 og brukes i malingsprodukter.<\/p>\n

(40) <\/strong>Valeriana officinalis (Legevendelrot)<\/em> : Blad, Rot. <\/em><\/strong>En olje fra blad og rot brukes i iskrem og andre produkter. Urte-te (bruk ikke ofte).<\/p>\n

(23)<\/strong>Valerianella locusta (V\u00e5rsalat) : Blad og blomst. <\/strong><\/em>R\u00e5.<\/p>\n

(118) <\/strong>Vicia faba (Bondeb\u00f8nne)<\/em> : Ung og moden fr\u00f8 <\/em><\/strong>(gr\u00f8nnsak eller r\u00e5). Ung blad \u2013<\/em><\/strong> kokt.<\/p>\n

(7)<\/strong>Viola odorata (Marsfiol)<\/em> : Ung blad og blomsterknopp \u2013 <\/em><\/strong>r\u00e5 eller kokt. Blomster<\/em><\/strong>: r\u00e5. Urte-te. Olje fra blomstene og blad brukt i parfymeri.<\/p>\n

!<\/strong> These plants can be poisonous when used in large amounts!<\/strong><\/p>\n


\n<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

(This is a translation of a 2002 article about the salad in Norwegian, see here for the original article in Norwegian: http:\/\/www.edimentals.com\/blog\/?p=5668) The renaissance garden at the Ringve […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"cybocfi_hide_featured_image":"","footnotes":""},"categories":[225,14,23],"tags":[2599,464,2598,2596,2597,234,1294],"class_list":["post-14320","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-edible-flowers","category-herbs","category-salad","tag-christian-gartner","tag-extreme-salad-man","tag-horticultura","tag-renaissance-salad","tag-renessanse-salat","tag-ringve-botanical-garden","tag-ringve-botaniske-hagen"],"views":3297,"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.edimentals.com\/blog\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/14320","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.edimentals.com\/blog\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.edimentals.com\/blog\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.edimentals.com\/blog\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.edimentals.com\/blog\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=14320"}],"version-history":[{"count":6,"href":"http:\/\/www.edimentals.com\/blog\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/14320\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14322,"href":"http:\/\/www.edimentals.com\/blog\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/14320\/revisions\/14322"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.edimentals.com\/blog\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=14320"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.edimentals.com\/blog\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=14320"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.edimentals.com\/blog\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=14320"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}